Facebook og bilder- Trygt?

Vi fikk i bloggoppgave der man kunne velge å skrive et innlegg om bruken av bilder på Facebook. Det å dele bilder har blitt gjort på mange måter og er på ingen måte noe nytt. Når det sosiale nettsamfunnet Facebook ble åpnet for norske brukere i 2007, så ble det enda lettere og vanligere å dele sine private bilder. Blant ungdom og også voksne idag har man mange av bildene sine liggende ute på Facebook. Dette kan være sosialt og morsomt for andre å se på, kommentere og like.

Men det kan også være problematisk. Ved å legge ut bilder på Facebook så er det ikke du som eier bildene dine lenger. Nettsamfunnet Facebook eier omtrent alle tingene du legger ut og deler med andre. Det gjelder også dine bilder. Dette er det ikke noe du kan gjøre noe med, og du har også godtatt det ved å ha huket av i boksen med at du har godkjent avtalevilkårene for bruk av siden. Dette er jo noe nesten ingen leser lenger, men der står det altså.

Jeg som også er bruker av Facebook ble litt overrasket når jeg leste dette på nettet. Allikevell ble jeg ikke skremt, for jeg er ikke en av dem som laster opp album på album med gamle og nye private bilder av meg selv og familie. Jeg føler at det er andre som har mer å frykte enn meg selv, men jeg tviler på at Facebook bruker bildene til noe spesielt. På den nettsiden jeg leste det på står det blant annet dette:
- Alt du legger inn kan bli en handelsvare. Bilder du syns er kule og fine og som du legger ut på Facebook, kan du se igjen i en reklamekampanje om noen år. Du må regne med at alt du legger ut, kan brukes i all fremtid av hvem som helst, advarer Skåra.

Dette betyr at både bildene dine og alt av det du legger ut kan bli brukt. Det kan være skummelt, men det er vel bare å begrense seg litt og ikke legge ut altfor personlige bilder og videoer osv. Jeg kommer nok til å fortsette å bruke Facebook på den samme måten som før uansett, og blir ikke så veldig påvirket av dette. Det er et valg du har, og som du må ta før du begynner å bruke det altfor mye.

Bildet er hentet fra Flickr

Sammenligne rock tekster!

I norsktimen denne uken kunne vi velge mellom å skrive om rap, eller sammenligne rocktekster. Jeg valgte den siste, og oppgaven var å sammenligne "Tyven, tyven" av Dumdum boys og "Jeg er redd" av Jokke og Valentinerne.

Tekstene i seg selv er ganske forskjellige. I "Jeg er redd" så handler teksten om oppveksten til "fortelleren" i sangen. Fra starten så fortelles det om barndommen, og hvor fint de egentlig hadde det. Men i noen setninger står det ting som "I det hølet der vi bor" så det tyder kanskje på at han ikke likte barndommen sin så veldig mye, selvom han hadde det bra. Man kan kjenne seg litt igjen i denne teksten, og vi følger "fortelleren" mens han vokser opp og møter flere og flere folk.
I "Tyven tyven" så er det en annen handling ved at "tyven" stjeler øyenstenen til fortelleren, og dette skjer også med en paralellhandling med at ljåen stjeler øyenstenen til fortelleren.

Et virkemiddel som ser ut som er brukt i hvertfall "tyven tyven" er linjedeling og inndeling av vers osv. Det er ganske strukturert, og ser ut som det er ganske planlagt med lengden på avsnittene og linjene. Det er det også i "tyven tyven". Språket er ganske forskjellig. Det er ganske lett og simpelt språk og forstå i "jeg er redd", men i "tyven tyven" så er det ganske komplisert og man må nesten tolke hvert ord for å forstå.

"Jeg er redd" bruker mye kontraster ved at i de første verselinjene så er det positive ting fra barndommen, og på de siste blir det mer dystert og ikke så veldig positivt.
I "tyven tyven" derimot er det ikke brukt mye kontraster, men veldig mye symboler som jeg syns er vanskelige å tolke. Et symbol er jo ljåen som på en måte er en tyv som stjeler. Det er også brukt andre symboler som "snart der så her som lyn
røver øyenstenen din" som ikke er så lett å oversette til vanlig språk. Det er også brukt besjeling ved "spjærer åpen himmel" som gir himmelen en menneskelig egenskap.

Temaet i "tyven tyven" føler jeg er urettferdighet. Budskapet tror jeg må være at døden på en måte er en tyv, som stjeler fra deg det du er mest glad i, og kan også stjele deg. Det er noe alle må gjennom, og det kan være tøft noen ganger og kan føles blodig urettferdig.
I "jeg er redd" så tror jeg temaet er søken etter det trygge. Fortelleren begir seg ut på noe nytt, og vil helst bare komme til et trygt sted uten utfordringer og nye ting.

Når det kommer til musikken i disse to sangene, så syns jeg musikken i "tyven tyven" passer bra. Musikken i "jeg er redd" derimot er munter, og det passer ganske godt, men det er jo også en litt dyster del av denne teksten, som musikken ikke passer helt til. Det er en fin kontrast, og er sikkert brukt som et virkemiddel.

Her kan du høre "Tyven tyven" av Dumdum boys


Her kan du høre "Jeg er redd" av Jokke og Valentinerne

Diktning!

I norsktimen fikk vi i oppgave å skrive et dikt. Vi skulle først skrive ned på lapper ting vi assosierte med vinter, og deretter lage et dikt ut av de ordene. Gruppen var Ola, Frida, Jens og meg og diktet ble sånn:

Diktet vårt ble slik

Jul i en fuglekasse

Forleden dag dro vi til hytta.
Med boblejakka jeg hadde bytta.
Veien opp var glatt.
I skibakken jeg datt.

Med ullgenser foran peisen.
Slo forkjølelsen meg mitt i fleisen.
Skal vi gå ut å lage en snømann?
Eller skal vi gå å bade i isvann?

Kaldt skal det bli
Når vi står på langrenn og ski
Nyttår kommer i en fei
Pass på huldra, hu kommer hjem til deg.

Neste oppgave så skulle vi ta utgangspunkt i diktet "Et uansvarlig dikt" av Kolbein Falkeid. Det er et sommerdikt, så vi skulle gjøre det om til et vinterdikt. Originaldiktet var slik:

Et uansvarlig dikt
Sommardiktet
kom slentrende inn i byen midt i juni.
Det bar gitaren i rem over skulderen
og sandalene i neven.
Føttene skrev små g-nøkler i støvet.

Ikke alle syntes om det.
Mange brummet at det der
var da temmelig uansvarlig –

Jaha

Vårt dikt ble slik.

Et frossent dikt
Vinterdiktet kom brasende midt i juli
Det bar med seg tunge føtter med neglesprett og truger
Og den nakenbadende Jense'mann fikk.
Føttene kalde.
Ikke alle tenkte det var morsomt med vinter,
Mange syns han ikke var ansvarlig
Var da temmelig rart dikt i grunn -
Jaha!

Jul på nynorsk

I norsktimen skulle vi oversette engelske julesanger til nynorsk. Den teksten vi fikk utdelt var sangen "All alone on christmas" og sånn ble resultatet:

All alone in Christmas – heilt åleine i julen.

Den kalde vind bles og gatene blir mørke

Eg skriv eit brev til deg og veit ikkje kor eg skal starte

Bjellene kjem til å ringje St. John den guddommelige

Eg blir litt einsam på dette tidspunktet kvar dag

Musikken spelar heile natta i lille Italia

Lysene blir hengt opp på gamle Rockafella tre

Folk vindaug handlar på 5. avenue

Alt eg ynskjer meg til jul er deg

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

Ting er annleis sidan du var her sist

Barndomsdrøymer høyrer til i fortida

Kanskje du kan bringe litt håp til oss dette året?

Visjonar om sukkerplummer har blitt borte

Hugsar du aking i snøen?

Og dansing heile natta lang til ”Baby, pleace come home”

Dagens feiring er bittersøt

Det er mødrer og barn i gatene.

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

Eg er heilt vaksen, men eg er den same det får du sjå

Eg skriv dette brevet til deg fordi eg framleis trur

Kjære julenissen, eg har vore snill dette året

Kan du ikkje bli her ei lita stond, her med meg?

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

ingen bør vere åleine i jula

Bildet er hentet fra Flickr, og original teksten til sangen kan du se her =)

We are the world!

Denne gangen skulle vi ta for oss en sang og en sangtekst, og på en måte analysere den litt.

Sangen jeg har valgt heter "We are the world". Den valgte jeg fordi jeg syns det er en viktig sang i historien og viser at man står sammen selvom vi bor langt fra hverandre.

Den er skrevet av Lionel Richie og Michael Jackson, og var en sang som skulle vise at USA også kunne hjelpe til i "den tredje verden" like mye som Storbrittanina kunne. Sangen ble skrevet i 1985 og ble først laget en instrumental utgave. Den ble sendt rundt til kjente artister som ble spurt: "Bryr du deg?" Disse artistene kunne melde seg på, og det kom noen ganske kjente artister som skulle spille inn sangen 28. januar 1985. Artistene i denne sangen er mange, men noen av de mest kjente er:
Bob Dylan, Michael Jackson, Billy Joel, Cyndi Loper, George Michael, Willie Nelson, Lionel Richie, Diana Ross, Bruce Springsteen, Tina Turner og Stevie Wonder.

Teksten handler om at alle i verden står sammen, fattig som rik, og uansett hvor man bor i verden. Vi er alle guds barn, og hans store familie sies det i teksten. I og med at alle er en stor familie, så bør vi begynne å gi. Teksten oppfordrer alle til å gjøre det. Ikke bare USA som sangen er laget for.

Teksten forutsetter at du vet om at det er forskjeller i verden, og at de i den tredje verden ikke har det så godt som deg selv. Hvis du vet om dette så blir du kanskje påvirket til å bry deg litt mer.

Det er ikke brukt så mye rim i denne sangen, men språklige bilder er brukt en del. Man kan se for seg barn i den tredje verden som ikke har det så bra som vi.
Musikken er også ganske fengende, men allikevell litt trist. Refrengene er sånn at man lett kan henge seg på å synge med. Det er mange artister som synger refrenget som det kor på en måte, og dette gjør det mer fengende.
Teksten har på en måte direkte samfunnskritikk, ved at de synger om at de ikke har det bra i den tredje verden, og at man bør begynne å gjøre mer. Det er kritikk av samfunnet vi lever i, og at vi ikke gjør nok for at guds store familie skal ha det bra alle sammen.

Om du ikke har hørt denne sangen, så er det hvertfall på tide nå!

Filmtid!

I norsken denne fredagen så vi film. Den het Flammen og Citronen, og er på en måte en "Max Manus" film på dansk. Handlet om mye det samme, som en motstandsgruppe som kjempet mot tyskerne under 2. verdenskrig.

"Flammen og Citronen" ble laget i 2008 av den danske regissøren Ole Christian Madsen. Skuespillerne i denne filmen var blant annet Thure Lindhardt(Flammen) og Mads Mikkelsen(Citronen). De andre skuespillerne som var sentrale var Stine Stengade, Peter Mygind, Mille Lehfeldt, Flemming Enevold, Jesper Christensen, Malene Schwartz og Lars Mikkelsen. Filmen var ganske lang. Den varte i 130 min eller 2 timer og 10 minutter om du vil. Sjangeren var drama, og aldersgrensen var 15 år.

Filmen handler som sagt om en dansk motstandsgruppe som kjemper mot tyskerne under 2. verdenskrig. Flammen og Citronen var sentrale i motstandsgruppen "Holger Danske", som hadde i oppgave å eliminere såkalte "angivere". Det er folk som går bak ryggen på gruppen og egentlig jobber for motstanderen. Gjennom filmen dreper Flammen og Citronen mennesker som de har funnet ut at ikke er trofaste lenger, og de får det også vanskelig ved å drepe folk de egentlig ikke vil. Citronen har også familie som han tar seg av, og han får også litt problemer med den. Filmen er basert på ekte hendelser, og dette gjør den bra.

Jeg syns skuespillerne gjør en veldig bra jobb i denne filmen. Flammen ligner litt på Axel Hennie som spiller Max Manus, og det var litt morsomt synes jeg. Uansett så virket prestasjonene troverdig og historien så ut som det skjedde på ordentlig. Siden det er basert på en sann historie så må man jo se for seg at det kan ha skjedd på ordentlig. Ellers hadde filmen blitt veldig dårlig.



Temaet var også veldig viktig i filmen. Andre verdenskrig er en veldig viktig del av historien vår. Filmen ga meg litt mer innsikt i hva som skjedde bak krigshandlingene i andre verdenskrig i Danmark. Man vet ganske mye om hva som skjedde i Norge, men det var interresant å se at det var mye av det samme i Danmark.

Kostymene og hele settingen fungerte veldig bra. De har spilt inn filmen i Tyskland, København og Praha. Det er bra de ikke bare bruker et filmset, men bruker ekte gater der det skjedde under andre verdenskrig osv.

Alt i alt syns jeg filmen var bra. Det var litt vanskelig å forstå handlingen og hva som var målet med det de gjorde i starten, men etter hvert som man så videre forsto man mer. Jeg vil absolutt anbefale filmen til eldre ungdom og voksne, så aldersgrensen passer.

God film!

Håndtering av udøde!

Fra uke 42-47 så fikk vi i oppgave å lese en bok i norsken. Og som vanlig kom ikke en enkel oppgave alene, så i uke 47 skulle vi framføre en personlig anmeldelse av boka.
Den boka jeg leste heter "Håndtering av udøde" og er skrevet av den svenske forfatteren John Ajvide Lindquist. Jeg valgte denne boka fordi jeg fikk den anbefalt av bibliotekaren på skolen.
Nå har vi fått en bloggoppgave å skrive en kort anmeldelse av boka, så det kommer nå.

Boka er fra en liten del av Stockholm og handler om at alle som har vært døde i mindre enn 2 måneder, våkner til live igjen. Dette skaper mye oppstyr og alle offentlige tjenester og privatpersoner hjelper til. De "udøde" har veldig nedsatte evner, som taleevnen, bevegelsesevnen høreevnen osv. Menneskene som får noen av sine familiemedlemmer tilbake, takler det veldig forskjellige. Noen personer vil ha dem tilbake og bygge dem opp igjen, mens andre ikke vil ha noe med dem å gjøre. Dette problemet går igjennom boken og vi møter forskjellige personer som takler dette på forskjellige måter.


Det er 3 hovedpersoner i denne boka. Det er Gustav Mahler som er journalist og har mistet barnebarnet sitt som kommer tilbake. Det er David som er stand-up komiker, og samboer med Eva som kommer tilbake og til slutt er det Elvy som er pensjonert og får tilbake mannen sin. Disse tre følger vi i paralelle handlinger gjennom hele boken.

John Ajvide Lindquist bruker veldig mye skildring i denne boken og skiller mellom direkte skildring og indirekte skildring. Det trengs at skildringen er god i denne boken, på grunn av alt som egentlig ikke kunne skjedd i virkeligheten. Han skiller så bra, at man danner seg bilder i hodet av hendelsene han skriver om og dette kan noen ganger være ganske skremmende.

Det er også mye tankereferat, hvor han beskriver følelsene hovedpersonene føler for andre mennesker. Han beskriver veldig godt både kjærlighet mellom f.eks. mann og dame, og også mellom familiemedlemmer og venner.

Helhetsinntrykket var veldig bra. Det var en spennende bok med mye som skjedde, men boka kunne allikevell bli litt stillestående noen ganger uten at det skjedde mye. John Ajvide skriver veldig godt og skildrer og danner bilder i hodet på leserne. Dette er bra med bøker syns jeg.

En god bok, som absolutt anbefales til de mindre skvetne.

Bilde er hentet fra Flickr, og jeg syns det ligner på et sted man forestiller seg i boken og "Half Dead" passer bra i denne sammenhengen!