Jul på nynorsk

I norsktimen skulle vi oversette engelske julesanger til nynorsk. Den teksten vi fikk utdelt var sangen "All alone on christmas" og sånn ble resultatet:

All alone in Christmas – heilt åleine i julen.

Den kalde vind bles og gatene blir mørke

Eg skriv eit brev til deg og veit ikkje kor eg skal starte

Bjellene kjem til å ringje St. John den guddommelige

Eg blir litt einsam på dette tidspunktet kvar dag

Musikken spelar heile natta i lille Italia

Lysene blir hengt opp på gamle Rockafella tre

Folk vindaug handlar på 5. avenue

Alt eg ynskjer meg til jul er deg

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

Ting er annleis sidan du var her sist

Barndomsdrøymer høyrer til i fortida

Kanskje du kan bringe litt håp til oss dette året?

Visjonar om sukkerplummer har blitt borte

Hugsar du aking i snøen?

Og dansing heile natta lang til ”Baby, pleace come home”

Dagens feiring er bittersøt

Det er mødrer og barn i gatene.

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

Eg er heilt vaksen, men eg er den same det får du sjå

Eg skriv dette brevet til deg fordi eg framleis trur

Kjære julenissen, eg har vore snill dette året

Kan du ikkje bli her ei lita stond, her med meg?

Ref.

(fortel meg) Eg må vite

Ingen bør vere åleine i jula

Kor drar einsamme hjerte

Ingen bør vere åleine i jula

(oh) ingen bør vere åleine i jula

ingen bør vere åleine i jula

Bildet er hentet fra Flickr, og original teksten til sangen kan du se her =)

We are the world!

Denne gangen skulle vi ta for oss en sang og en sangtekst, og på en måte analysere den litt.

Sangen jeg har valgt heter "We are the world". Den valgte jeg fordi jeg syns det er en viktig sang i historien og viser at man står sammen selvom vi bor langt fra hverandre.

Den er skrevet av Lionel Richie og Michael Jackson, og var en sang som skulle vise at USA også kunne hjelpe til i "den tredje verden" like mye som Storbrittanina kunne. Sangen ble skrevet i 1985 og ble først laget en instrumental utgave. Den ble sendt rundt til kjente artister som ble spurt: "Bryr du deg?" Disse artistene kunne melde seg på, og det kom noen ganske kjente artister som skulle spille inn sangen 28. januar 1985. Artistene i denne sangen er mange, men noen av de mest kjente er:
Bob Dylan, Michael Jackson, Billy Joel, Cyndi Loper, George Michael, Willie Nelson, Lionel Richie, Diana Ross, Bruce Springsteen, Tina Turner og Stevie Wonder.

Teksten handler om at alle i verden står sammen, fattig som rik, og uansett hvor man bor i verden. Vi er alle guds barn, og hans store familie sies det i teksten. I og med at alle er en stor familie, så bør vi begynne å gi. Teksten oppfordrer alle til å gjøre det. Ikke bare USA som sangen er laget for.

Teksten forutsetter at du vet om at det er forskjeller i verden, og at de i den tredje verden ikke har det så godt som deg selv. Hvis du vet om dette så blir du kanskje påvirket til å bry deg litt mer.

Det er ikke brukt så mye rim i denne sangen, men språklige bilder er brukt en del. Man kan se for seg barn i den tredje verden som ikke har det så bra som vi.
Musikken er også ganske fengende, men allikevell litt trist. Refrengene er sånn at man lett kan henge seg på å synge med. Det er mange artister som synger refrenget som det kor på en måte, og dette gjør det mer fengende.
Teksten har på en måte direkte samfunnskritikk, ved at de synger om at de ikke har det bra i den tredje verden, og at man bør begynne å gjøre mer. Det er kritikk av samfunnet vi lever i, og at vi ikke gjør nok for at guds store familie skal ha det bra alle sammen.

Om du ikke har hørt denne sangen, så er det hvertfall på tide nå!

Filmtid!

I norsken denne fredagen så vi film. Den het Flammen og Citronen, og er på en måte en "Max Manus" film på dansk. Handlet om mye det samme, som en motstandsgruppe som kjempet mot tyskerne under 2. verdenskrig.

"Flammen og Citronen" ble laget i 2008 av den danske regissøren Ole Christian Madsen. Skuespillerne i denne filmen var blant annet Thure Lindhardt(Flammen) og Mads Mikkelsen(Citronen). De andre skuespillerne som var sentrale var Stine Stengade, Peter Mygind, Mille Lehfeldt, Flemming Enevold, Jesper Christensen, Malene Schwartz og Lars Mikkelsen. Filmen var ganske lang. Den varte i 130 min eller 2 timer og 10 minutter om du vil. Sjangeren var drama, og aldersgrensen var 15 år.

Filmen handler som sagt om en dansk motstandsgruppe som kjemper mot tyskerne under 2. verdenskrig. Flammen og Citronen var sentrale i motstandsgruppen "Holger Danske", som hadde i oppgave å eliminere såkalte "angivere". Det er folk som går bak ryggen på gruppen og egentlig jobber for motstanderen. Gjennom filmen dreper Flammen og Citronen mennesker som de har funnet ut at ikke er trofaste lenger, og de får det også vanskelig ved å drepe folk de egentlig ikke vil. Citronen har også familie som han tar seg av, og han får også litt problemer med den. Filmen er basert på ekte hendelser, og dette gjør den bra.

Jeg syns skuespillerne gjør en veldig bra jobb i denne filmen. Flammen ligner litt på Axel Hennie som spiller Max Manus, og det var litt morsomt synes jeg. Uansett så virket prestasjonene troverdig og historien så ut som det skjedde på ordentlig. Siden det er basert på en sann historie så må man jo se for seg at det kan ha skjedd på ordentlig. Ellers hadde filmen blitt veldig dårlig.



Temaet var også veldig viktig i filmen. Andre verdenskrig er en veldig viktig del av historien vår. Filmen ga meg litt mer innsikt i hva som skjedde bak krigshandlingene i andre verdenskrig i Danmark. Man vet ganske mye om hva som skjedde i Norge, men det var interresant å se at det var mye av det samme i Danmark.

Kostymene og hele settingen fungerte veldig bra. De har spilt inn filmen i Tyskland, København og Praha. Det er bra de ikke bare bruker et filmset, men bruker ekte gater der det skjedde under andre verdenskrig osv.

Alt i alt syns jeg filmen var bra. Det var litt vanskelig å forstå handlingen og hva som var målet med det de gjorde i starten, men etter hvert som man så videre forsto man mer. Jeg vil absolutt anbefale filmen til eldre ungdom og voksne, så aldersgrensen passer.

God film!

Håndtering av udøde!

Fra uke 42-47 så fikk vi i oppgave å lese en bok i norsken. Og som vanlig kom ikke en enkel oppgave alene, så i uke 47 skulle vi framføre en personlig anmeldelse av boka.
Den boka jeg leste heter "Håndtering av udøde" og er skrevet av den svenske forfatteren John Ajvide Lindquist. Jeg valgte denne boka fordi jeg fikk den anbefalt av bibliotekaren på skolen.
Nå har vi fått en bloggoppgave å skrive en kort anmeldelse av boka, så det kommer nå.

Boka er fra en liten del av Stockholm og handler om at alle som har vært døde i mindre enn 2 måneder, våkner til live igjen. Dette skaper mye oppstyr og alle offentlige tjenester og privatpersoner hjelper til. De "udøde" har veldig nedsatte evner, som taleevnen, bevegelsesevnen høreevnen osv. Menneskene som får noen av sine familiemedlemmer tilbake, takler det veldig forskjellige. Noen personer vil ha dem tilbake og bygge dem opp igjen, mens andre ikke vil ha noe med dem å gjøre. Dette problemet går igjennom boken og vi møter forskjellige personer som takler dette på forskjellige måter.


Det er 3 hovedpersoner i denne boka. Det er Gustav Mahler som er journalist og har mistet barnebarnet sitt som kommer tilbake. Det er David som er stand-up komiker, og samboer med Eva som kommer tilbake og til slutt er det Elvy som er pensjonert og får tilbake mannen sin. Disse tre følger vi i paralelle handlinger gjennom hele boken.

John Ajvide Lindquist bruker veldig mye skildring i denne boken og skiller mellom direkte skildring og indirekte skildring. Det trengs at skildringen er god i denne boken, på grunn av alt som egentlig ikke kunne skjedd i virkeligheten. Han skiller så bra, at man danner seg bilder i hodet av hendelsene han skriver om og dette kan noen ganger være ganske skremmende.

Det er også mye tankereferat, hvor han beskriver følelsene hovedpersonene føler for andre mennesker. Han beskriver veldig godt både kjærlighet mellom f.eks. mann og dame, og også mellom familiemedlemmer og venner.

Helhetsinntrykket var veldig bra. Det var en spennende bok med mye som skjedde, men boka kunne allikevell bli litt stillestående noen ganger uten at det skjedde mye. John Ajvide skriver veldig godt og skildrer og danner bilder i hodet på leserne. Dette er bra med bøker syns jeg.

En god bok, som absolutt anbefales til de mindre skvetne.

Bilde er hentet fra Flickr, og jeg syns det ligner på et sted man forestiller seg i boken og "Half Dead" passer bra i denne sammenhengen!

6 ords novelle!

En mikronovelle er en novelle for de late. Den skrives ved hjelp av bare 6 ord. Disse 6 ordene er de viktigste i novellen, og da kan leseren selv dikte seg opp en historie. Dette syns jeg er en morsom måte å skrive fortelling på, som er lett å lese og lett å skrive. Jeg mener at det tar kort tid å skrive, ikke at det er lett å komme på en bra mikronovelle. Men sånn er oppgaven, og min mikronovelle ble slik.

Dro på krabbefangst. Ble selv fanget.

Dette er en morsom måte å skrive på, men absolutt ikke de letteste tekstene å få til å bli gode.

Blogging i norsken!

Heisann :)

Dette er mitt aller første innlegg i en blogg noensinne. Jeg hadde nok ikke sittet å skrevet denne bloggen hvis ikke det var for at det er en oppgave i norsken. Men men, det er en ny opplevelse på internett for meg og det blir sikkert spennende. I dette innlegget skal jeg skrive litt om norsken og hvordan jeg opplever dette faget.

Jeg har aldri vært noe spesielt glad i selve norskfaget. Gramatikk og regler for skriving har jeg heller aldri vært noe spesielt flink i. På barneskolen gikk det helt greit, med enkel gramatikk og små korte tekster om hva man ville. På ungdomsskolen og VGS er det verre. Når man må begynne å skrive stiler på mange sider i en sjanger man er litt usikker på, så blir det ganske vanskelig. Analyse og noveller er bare noen av mange vanskelige sjangrer synes jeg. For å være ærlig så syns jeg det er lettere å skrive en artikkel om en konkret ting, enn å dikte opp en hel historie. Selvom fantasien er der iblant, så forlater den meg noen ganger på tentamener og skrivedager og da blir som oftest historiene ganske dårlige. Da må man sitte å finne hva den neste delen skal handle om, og ikke har noen slutt tenkt ut i hodet. Men med en artikkel så vet man hele tiden hva man skal skrive om, og det syns jeg er lettere.

Nynorsken er heller ikke noe jeg gleder meg til å skrive fortellinger og tekster på. Nynorsk er vanskelig, og jeg syns også det er ganske unødvendig. Det er jo ikke et muntlig språk, det er bare et skriftspråk! Alle skjønner vel vanlig bokmål uansett hvor de er fra i landet? Jaja, det er jo noe man bare må i gjennom på skolen uansett.

Hele livet har jeg egentlig vært ganske interresert i å lese bøker. Spesielt når det er en spennende bok. En kjedelig bok legger jeg ofte i fra meg, og orker ikke lese videre i den. Siden jeg er ganske glad i å lese, så passer det bra at vi leser en roman i norsken om dagen. Heldigvis leser jeg en spennende bok, så jeg legger nok ikke den fra meg.

Bloggingen virker spennende, og jeg kommer vel til å skrive regelmessig med oppgaver og meniner i norsken i løpet av dette første året på Sandvika VGS =)